Om "multikulturens" idé-historie i Norge
- med spesiell vekt på Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge"


Lasse Moer - oppdatert 18.9.2022

For å belyse historien om multikulturens idémessige fremvekst i Norge mener jeg det er viktig å se på hva som foregikk i Arbeiderpartiet på 70-tallet, og videre i Høyre etter det (nederste del på siden). Norgeshistorien fra 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie. Hvem kom inn i ledelsen av partiet, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? - og hovedspørsmålet:

Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i politikken at vi kunne ta til oss et udefinert stort påfyll av "multikultur"?

Her vil jeg ta utgangspunkt i særlig 2 tekstkilder, fra perioder med to regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen ) fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser av daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli, med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er fra 1979-80; Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da var blitt statsminister. Arne Nilsen (1924-2020) var i 1978-79 arbeids- og kommunalminister [4] i regjeringen, med departementet som hadde dette ansvarsområdet. Inger Louise Valle (1921-2006) var den andre i minister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer.

Det er i denne stortingsmeldingen jeg synes det store idémessige skiftet i politikken kom, for aksept og "planlegging" av "det multikulturelle Norge", som noe som var nærmest unndratt poltisk styring, og var gitt(tolket til) av internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk kulturbakgrunn. Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en krontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge." Komitéen som skulle arbeide med dette er videre ukjent i ettertid,,

Så kommer innvandringsstoppen i 1975, men den ble utformet med en del smutthull, og bremset derfor ikke innvandringen som Nordli hadde innvendinger mot. Misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening"; som ofte var et ord for å hente en blivende ektefelle fra "hjemlandet", økte antallet videre av innvandrere.

Kunnskapen om problematiske sider ved innvandringen i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i Stortingsmelding 74 (1979-80). Jeg synes også det er verdt å merke seg Landsorganisasjonens (LO) syn på temaet som er ført inn i vedleggsdelen, som er mere i forståelsen av problematikken som var i Ap/LO på begynnelsen av 70-tallet.

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" synes jeg har en del spesielt innhold verdt å se nærmere på. Tar med noe her fra dette (med mine understrekninger):

"mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

"Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

"De sentrale myndigheter og de poltisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

"Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få stempel av å lide av noe med en diagnose fra psykiatrien; vrangforestillinger, med støtte i denne stortingsmeldingen!

I stortingsmeldingen står også at innvandrergruppene skulle "informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager".

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "et nytt kart til å stemme med et nytt terreng". Det er et nytt Norge som vokser frem. Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette: De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge vekt på påvirkning av barn!

En gjennomgang av sakspapirene for stortingsmeldingen i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte brukt "sannhet" på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den. Det var dessverre ikke mulig å finne ut i saksmappen hvem som skrev utkastet, selv om noen saksbehandlere (som fremdeles husker?...) ellers kom frem av papirene.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer, og forskerens konklusjon kan være for å ta opp igjen av vedkommende? Det er forøvrig i følge departementets arkivavdelig bare jeg som har sett på saksbehandlingen der.

I konklusjonsdelen av stortingsmeldingen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser forøvrig ut til å ha blitt et lite diskutert tema videre i den offentlige debatt

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for integrering og innvandring. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med Ap mot slutten av 70-tallet, men han sa at han var ikke i form til samtale om dette da. Det var synd han ikke ble intervjuet av en journalist/forsker i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer, knyttet til en sterk hodepine, som igjen frembrakte betydelige søvnproblemer. Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" krevde en kritisk og analytisk vurderingsevne.

Ap synes etterhvert å komme til en ganske lik forståelse av dette som de andre sosialdemokratiske partier i Europa. Sverige er spesielt å nevne, som en betydelig bidragsgiver til "forståelse" av dette for Ap og de andre partiene (unntatt det ene partiet...).

Noe som jeg mener er undervurdert i betydning, skjedde i et miljø utenfor Stortinget på 70-tallet; i miljøet rundt det som ble benevnt som "Norges nest viktigste talerstol"; Det Norske Studentersamfund i Oslo. Debattmiljøet som var rundt denne, og som det ofte ble referert til av datidens presse, ble utsatt for en "sekterisk gruppe av utopister"; Rød Front som var en del av AKP(ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Denne sekteriske gruppe, som dyrket noen av historiens verste ideologiske massemordere som; Stalin, Mao, Pol Pot, ødela den poltiske diskusjonen som foregikk på denne talestol. Her er mer om AKP på 70-tallet.

Det kan ha medført en betydelig svekkelse av den motivering, skolering og "filtrering" av politikere fra akademia inn i ledelsen av Ap og de andre partiene, og trolig er konsekvensene merkbare også i en større del av befolkningen, særlig for de som var unge på den tiden.

Hvor ble det av de gode talerne fra Ap? Hadde de talt for mye til sine egne? - og for en større konsekvensutledning: Kunne Ap ha gitt et mer betydelig bidrag til tenkning i den sosialdemokratiske del av Europa, med et klarere analytisk blikk på ideene om multikultur, hvis ikke AKP hadde ødelagt debattmiljøet i Studentersamfunnet - og langt utover det etterpå? - Det synes å ha fått fatale konsekvenser for den tidligere store "fellesarena" i Norge; Aftenposten, å få inn en med bakgrunn fra AKP i ledelsen.

Et søk på ordet "fremmedfrykt" i aviser for perioden 1970-2021 i Nasjonalbibliotekets arkiv gir disse sammenstilte resultater:

 



Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten.

 

Inge Lønning (1938-2013), professor i teologi, er der i søkeresultatet en av de første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I et innlegg i VG 28.12.1977 skrev han med tittel: "La fremmedfrykten fare, Ola!".

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt senere; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten.

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes mye mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget og det ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen. Noe rett var det i dette, da årsaken også var forbundet med noe som viste seg å være et falskt brev som Carl I Hagen dessverre brukte i valgkampen.

Etter hvert har ordet "mangfold", erstattet bruk av ordet "multikultur" og "flerkultur". Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold" og så ble det bare "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3]. "Mangfold, brukt alene som det udelt positive ord for å beskrive resultatet av den store endringen av samfunnet, kan virke som et banaliserende ord brukt for et komplekst tema.

Et annet ord er "dugnad" som jeg mener er blitt brukt problematisk utover sin opprinnelige mening, som f.eks.i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort om ressursgrunnlaget i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som et sterkt pressende ord mot deres vurderinger.

Arbeiderpartiet fikk, slik jeg ser det; uoversiktlige, store saker å ta stilling til etter Trygve Bratteli. Innvandring og EU ble meget vanskelige saker for dem - og oss. [6] EØS-avtalen ble noe annet enn mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere nå? Hadde fullt EU-medlemskap vært mindre grunnlovsstridig?

Kan fri arbeidsinnvandring fra EU som en del av "De fire friheter" reforhandles i EØS-avtalen? Kan vi spisse avtalen noe her? Vi betaler jo en del for å ha denne avtalen. Er ikke det et forhandlingskort? To av partiene til stortingsvalget i 2017 ønsket dette. Høyre og Ap hadde ikke dette i programmet, og har visst liten tro på denne muligheten senere (2019). Kanskje Brexit ikke hadde skjedd hvis EU hadde omformulert, til en begrenset form, denne friheten til arbeidinnvandring.

Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen enn da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere til Norge i 2004. Hva denne arbeidinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo, er et eget kapittel for seg. Det er mange av Aps "kjernevelgere" som dette har berørt. Hvor er en smule selvkritikk i Ap og LO i dette?

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen tror det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? De såkalte "groomingsakene" i England, med Telford-saken som den siste, med over 1000 voldtatte- og med også drepte jenter og foreldre (!), er et eksempel på norske medias selektive nyhetsformidling. Norske media kan se ut til å ha unnlatt å skrive om dette ut i fra en slags "poltisk korrekt seleksjon" av nyheter! De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er forøvrig Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne.

Et importert kvinnesyn ble i forferdelig stor målestokk til de nedrige handlinger i England her en artikkel i Independed. Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser).

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen med innvandringsbakgrunn en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette; i en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mere kunnskap gir mer toleranse, slik den ofte har vært påstått i dette temaet. Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av "innvandringskritisk"- ordet i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Og rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave!

De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke slipper unna udokumenterte påstander, slapp unna med slike påstander i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene!

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig i vårt land for vår nasjonsbygging.

Demografien i dette er at vi skulle vært omtrent 4,3 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning og er nå 5,3 millioner. I Oslo er er dette mer tydelig enn utover i "landet". Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. 2021 "-

Oslo kan få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn i løpet av noen tiår. Noen større Europeiske byer har allerede fått en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at utfordringene vokser videre, og nye kommer til. Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks.også innvandring fra Polen som har vist seg verdimessig å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt drevet arbeid på fritiden i Norge. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette.

Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" ser ut til for det første å ha en lite opplysende tittel om innholdet. Det er også hovedsakelig problematisk i måtene den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en stor endring av Norge; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivniger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og dermed ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.

Jeg håper at et rette forskningsmiljø, eller en enkelt forsker, vil ta dette videre! Jeg mener at de gjenlevende saksbehandlerne (eller finne ut mer om tekstforfatterne!) for stortingsmeldingen må kontaktes for å finne ut hvor disse ideene kom fra, for denne viktig dokumentasjon av Norgeshistorien!

Det kan også være grunn til å granske tidligere statsminister Kåre Willochs (1928-2021) kunnskaper og (manglende) tilhørende handlinger i dette.

Det er avgjørende at media, politikere og forskningsmijøene tar sin del av dette med et større alvor - og bak politikken er det stemmegivere som deg og meg. Jeg mener at den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor: Rekrutteringen til politikken og hvordan Stortinget fungerer [11].

Referanser og kunnskapskilder

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og om EUs historie

7 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie"

8 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010".

9 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

10. - Paul Collier, professor University of Oxford "Exodus - How migration is changing our world"

11 - Opptak fra "Frokost med Bernt" - tidligere ukentlig ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
De ligger her kronologisk, i en samlig av også andre opptak, tilbake til 1960: Video- og lydopptak fra forelesninger og arrangementer

12 - Christian Skaug, Document.no: "Myten om de første pakistanerne i Norge"

13 - Sigurd N. Skirbekk, professor em. sosiologi UiO: "Motforestillinger - Femti påstander møter motargumenter" Forlaget Historie & Kultur 2012

14 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet", Dreyers forlag 2017

15 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" Document forlag 2020